Nytt layout, DLT-dokumentar og bilde av enda et fjes

Noen(Tobias) klaget på at jeg aldri oppdaterte Den Lengste Togreisen-bloggen. Dette kan jeg være enig i. Jeg lovte Torkil for noen uker siden at jeg skulle skrive et nytt innlegg, men så brukte jeg så lang tid at han skrev det for meg. Jeg beklager det altså.

Uansett. I dag er det 19 dager til avreise, og det aller meste er fikset. Mest takket være kremmeren fra privjet (Skal dere til Kazakhstan? Jeg kan fikse det og! Skal dere til Kina? Jeg kan fikse det og!). Jeg håper bare han kommer med visumene snart. Fjerde juni sa han de skulle være klare. Vi får se, vi får se. Jeg har forresten endret layouten på bloggen. Veldig togete. Ser det ok ut hos dere? Det burde se greit ut for alle som sitter på en skjerm med oppløsning på 1024x768 eller høyere, og la oss være ærlige, hvem har ikke i det i dag? Er det noen som sitter på 800x600, rekk opp en hånd!

Snart må vi begynne pakkingen også. Vet noen hva som er lurt å ha med seg på togtur i asia? Det er egentlig bare én ting jeg vet jeg skal ha med meg (bortsett fra penger og pass og selvfølgeligheter), og det er SAS Survival Guide.

Denne babyen kan redde våre liv i løpet av reisen. Vi skal jo til jungelen og greier. Jeg burde lage en survival tin til oss begge. Og så burde jeg lese meg opp på farlige slanger og insekter. Jeg tror jeg skal filme en hel del på togturen. Lage en slags dokumentarfilm. Jeg må bare skaffe meg et videokamera først. Det bør være lite, lett, ha god batteritid, ha grei kvalitet og bruke minnekort eller tape. Lurer på om det finnes. Jeg får lete.


Til slutt kommer et bilde av meg akkurat nå, for å opprettholde "bilde av ett fjes per post"-tradisjonen vår. Pluss at alle som ikke vet hvordan jeg ser ut fra før får vite hvordan jeg ser ut. Jeg har kort hår for anledningen, men jeg har egentlig ganske langt hår.

Visum, billetter og drømmer

22 dager til avreise, eller to eksamener og tre sommerfester etter min regning. For ti dager siden fikset Andreas og jeg tilnærmet alt av billetter og visum. Det vil si, vi fikk privjet, et visumselskap til å fikse visum for oss(Russland, Kasakhstan og Kina) og kjøpte togbilletter og bestilte hotell for absolutt ALT fram til vi kommer inn i Kina. Fantastisk deilig å få det unnagjort. Oslo-Stockholm med tog er kanskje den billetten som har vært billigst i forhold til forventningene så langt. 95 svenske ble det, fantastisk tilbud. Ferja over til Åbo er svindyr i forhold.

Vi har brukt realrussia.co.uk til billettene i Russland og Kasakhstan, og det har funket veldig bra. E-tickets har kommet til Russland, så det blir minimalt med stress der. Mer stress blir det i Almati, Kasakhstan hvor vi må hente billettene videre på et kontor. Heldigvis har vi fått booket So Youngs guesthouse for den ene natten vi er der, So Young(som dere ser bilde av) sendte oss detaljerte forklaringer på hvordan vi skulle finne frem og et tips om at vi burde be om TO stempel i passet når vi kom inn i landet. Det sto ingenting om hvorfor.


Jeg har også fått en guidebok om Kina i gave. Den er både en velsignelse og en forbannelse, for hver side jeg leser finner jeg nye ting jeg vil gjøre, og vi har dessverre ikke uendelig med tid. Vest-Kina ser ut til å være fylt med fantastiske opplevelser, veldig mye fet natur og mange forskjellige folkeslag. Guideboka gir inntrykk av at det blir vanskelig å få snakket med noe politikk og andre spennende saker som skjer der borte, så vi får holde oss til været.

Det største hinderet akkurat nå er hvordan vi skal komme oss inn i Vietnam, men det får vi uansett ikke gjort så mye med før vi er i Kina. Enten kjøper vi en returbillett vi ikke kommer til å bruke og får standard-visum for nordmenn, eller så stikker vi innom et vietnamesisk konsulat i Kina og fikser vanlig visum der. Alt arbeidet med å finne ut av visum og billetter har påvirket drømmene mine ganske kraftig. I det siste har jeg flere ganger drømt at vi starter på togturen i feil retning. Dermed rekker vi ikke inn i Russland i tide, og alt ser ut til å gå åt skogen. Heldigvis lar jeg meg sjeldent stresse i drømme, så vi kommer oss på et eller annet vis til Kina uansett.

Snart må vi begynne å tenke på pakking. Tror aldri jeg har gledet meg så mye foran en reise før!