Bilder fra reisen finner dere her og her, også har vi noen små videoklipp og.Hei og velkommen til en blogg fra det vi liker å kalle den lengste togreisen. Siden planleggingen, organiseringen, drømmingen og pakkingen har vi kommet oss over på den andre siden av det asiatiske kontinente, landveien.
Vi startet med å komme oss til Helsinki, hvor man heldigvis verken trenger pass eller visum. Da vi hadde fått passene våre kunne vi komme oss videre til St. Petersburg, hvor vi fikk vårt første lille kultursjokk. Etter at tre dager i St. petersburg hadde blitt avsluttet med tidenes fyrverkeri dro vi til Moskva. Der kjørte vi 24 timers ekstrem-sightseeing(som vi har blitt vant til), før vi satte oss på den over fire døgn lange togturen til Almaty, Kasakstan.
I Almaty var vi også bare en natt, men nok til å innse at Kasakstan fortsatt bærer preg av å ha vært en del av Sovjetunionen. En lørdag kveld satte vi oss på toget som skulle ta oss inn til Kina. Og selv om grenseovergangen var den mest omfattende vi har opplevd, kom vi da oss helskinnet inn til Urumqi. Der bestemte vi oss ganske kjapt for at vi ville videre. Etter enda en kjapp runde med sightseeing tok vi toget videre etter en natt. Vi gikk av toget på morgenen for å få med oss den kinesiske mur og inngangen til det ekte Kina i Jiayuguan(wiki).
Heldigvis klarte vi, med hjelp fra lokale, å få billetter videre til Xi'an samme dag. Plutselig var vi der andre turister, og både Starbucks og Subway fantes. I Xi'an syklet vi på bymuren og tok en dagstur for å see på terracottakrigerne som beskyttet en avdød kinesisk keiser.
Videre fra Xi'an tok vi toget, selvfølgelig, til Chengdu. Mens vi ventet på toget ble en del kinesere introdusert til en variant av Sudoku kalt Yajilin av Torkil. I Chengdu chiller kineserne i tehus, og pandaene chiller i parringsparker. Vi tok det med ro, i form av tre dagsturer til næromradet og sykling i storbyen. Kinas vestlige storbyer er fantastiske å sykle i.
Etter å ha hatt en fire dagers pause fra all togreisingen var det på igjen. Til Guilin helt sør i Kina skulle det ta 26 timer, men takket være flom på veien tok det 36. Vel fremme i Guilin fikk vi både sett VM-finalen og det berømte landskapet rundt Li River (wiki). I Kina har de et visdomsord som oversettes til "East or west, Guilin scenery is the best", vi er nesten enige.
Fra Guilin kom vi oss på en eller annen måte til en naturpark (Chongzuo Ecology Park) med nesten utdødde aper. Parken var gjestmild, og glade for besøk. De hjalp oss til og med på den litt avanserte reisen til Hanoi, Vietnam.
Der kjørte vi vår sedvanelige ekstrem-sightseeing, før vi tok turen til Ha Long Bay (wiki). Vi fikk både svømt og padlet rundt den første dagen. Da vi våknet i strandbungalowen vår på dag to, regnet det. Og sannelig måtte vi ikke evakueres fra bukta med en gang. Reisen til Hoi An fra Hanoi ble lang (vi tok buss) , men Hoi An (wiki) var en veldig fin liten gammel by. I Hoi An finnes også øya An Hoi, men dit dro vi aldri. Derifra tok vi tog til strandbyen Nha Trang, hvor vi tok det med ro i et par dager med seiling og soving.
Så var det klart for det som føltes som den siste etappen på en lang reise. Vi tok nattog til Saigon/Ho Chi Minh City og fikk sightsee-et oss ferdig der ganske kjapt. Museer ga fint innblikk i Vietnams triumfer fra gammelt av og USAs handlinger under Vietnamkrigen. Fra Saigon tok vi bussen til Kambodsjas hovedstad, Pnohm Penh. Grenseovergangen gikk smertefritt, og takket være tuk-tuk-sjåfør Mr. Lee fikk vi både skutt med AK47 og innblikk i de forferdelige hendelsene på Killing Fields. Kambodsja fortsatte å imponere da vi dro til Siem Reap, for å se på Angkor-templene. Muligens de mest imponerende bygningene vi så på hele reisen. Vi fikk med oss både solnedgang og soloppgang over området før vi dro videre.
Etter to netter i Siem Reap tok vi elvebåt over Tonle Sap til den mer rolige byen Battambang, som egentlig bare var et mellomstopp før Bangkok. Vi fikk kjøpt billett for hele reisen til Bangkok i Battambang, så da var det bare bussing og venting som skulle til før vi var fremme på reisens siste stopp. Og at det var siste stopp merket vi i kroppen. I Bangkok så vi thaiboksing og shoppet, for å feire at en lang reise snart var over. Den 30. tok vi fly hjem til Oslo.
Innlegg
