Moskva - Alma Ata del 1

Fra Moskva til Alma Ata er det 4017 km, godt over dobbelt så langt som fra Lindenses til Nordkapp. Det går tog annenhver dag fra Moskva til Kasakhstans gamle hovedstad, turen tar litt over 4 døgn. Det er ikke så mange som tar reisen absolutt hele veien, da vi reiste var det såvidt jeg kan huske ikke noen fra vår vogn som gjorde det, togstrekningen dekker en god del av Russland nord for det kaspiske hav og Kazakhstan fra vest til øst.

Dette er den lengste togetappen på hele turen vår, og også den første med overnatting. Vi var derfor veldig spente i timene før avreise, som ble brukt til å vente på at toget skulle dukke opp på stasjonen. Følelsen da toget endelig startet å kjøre var veldig deilig, endelig var vi på tur! Vi delte kupe med to andre, sengene var definitivt ikke laget for folk som var lengre enn 1.80, men vi klarte oss fint. Dessverre var det ikke mulig å åpne vinduene og det var ikke noe air-condition, noe som ville påvirke aktivitetsnivået senere.

Våre første kupekamerater var Paulina og Valerie, en ung jente på 11 og bestemoren, som skulle til byen Kazakhstan i Kazakhstan for sommeren. Moren til Paulina var veldig glad da hun hørte at vi bare snakket engelsk, da kunne Paulina få øvd seg litt! Det fikk hun, men engelsken hennes bestod for det meste i lange tenkepauser før hun kanskje fant en engelsk glose, fulgt av en lang strøm av russiske ord. Vi fikk etterhvert til å snakke greit sammen, og det ble to hyggelige døgn med dem. Vi spilte kort, delte bilder og sang litt Fairytale.



For som med alle russere kom Eurovision og Rybak på banen etterhvert. Kvelden før grenseovergangene, og stoppet Kazakhstan hvor Paulina og baboen(kort for babuscha, bestemor) hennes skulle av, sa også disse russerne at jeg lignet på Rybak. Dette førte til noen lattermilde grenseoverganger hvor Paulina var påpasselig med å påpeke hvor lik jeg var Rybak og hvor mye Andreas ser ut som en jente på passbildet hans. Grenseovergangene gikk ellers fint, selv om det etterhvert ble litt slitsomt å bli vekket for å vise frem passet sitt. Vi krysset nemlig grensen tre ganger med toget, noe som betyr minst seks grensekontroller, og i vårt tilfelle et par ekstra. En av personene som ville se passet vårt var ikke uniformert, og vi var litt nervøse når han eksaminerte passene våre og spurte oss om hva vi skulle på grei engelsk. Når han så sier "Andreas, Torkil ........ Im a doctor" var det ikke vanskelig å smile litt. Han tok tempen vår(min var 36.2 i armhulen, Andreas sin 36.8) og var fornøyd.

Her er en liten film av hvordan det så ut utenfor:

St. Petersburg - Moskva

Etter at sjokket hadde lagt seg ble vaar opplevelse av St. Petersburg
mye bedre. Vi hadde to hele dager i St. Petersburg og fikk sett og
opplevd mye forskjellig.

Vi saa mange sights, og veldig mange russere som poserte for kameraet
foran sightsene. Her er et bilde av meg(andreas) og et bilde av Torkil
som poserer foran de som poserer.





Vi sightseet som sagt rundt om kring. Den andre dagen dro vi for
eksempel utenfor byen, til Peterhof (eller PeterGof som det egentlig
heter) og saa paa fontenene der.



Det var mange mennesker der.


Vi bodde like ved Hermitagen og det var visst veldig mye militaere i
byen, siden det var mange som gikk ut av militaerskolen rundt denne
tiden.


Paa hostellet vaart, Location Hostel, ble vi kjent med flere hyggelige
mennesker. Torkil ble som nevnt kjent som Torkil Rybaka fordi han
ligner saann paa Aleksander Rybak, og det ble mye humor rundt dette
(ogsaa senere paa togreisen, gled dere). Vi terget paa oss noen godt
voksne folk som bodde paa hostellet vaart (grunnet at alle hoteller
var fulle, pga militaerskolegreiene) fordi vi snakket sammen paa
kjokkenet litt sent paa kvelden. Da en gammel dame kjeftet paa oss
hadde vaare russiske venner bare en ting aa si: "She is craazy".

Den siste dagen da vi skulle tilbake til hostellet var plutselig hele
omraadet stengt av. Vi kom oss riktignok forbi sperringene ved aa si
det magiske ordet "hotell" paa russisk (med ganske feil uttale) og da
slapp vi rett gjennom.

Grunnen til at omraadet var avstengt var fordi det rundt Hermitagen
skulle vaere en gigantisk gatefest, en slags russefeiring for alle
elevene som var ferdige med skolen. La oss si at det var hele
russetiden samlet paa en natt, med skoleelever fra hele Russland
samlet i St. Petersburg. Da kvelden kom var gatene stappfulle av folk
og vi var paa magisk vis kommet innenfor de nevnte sperringene (siden
vi bodde der) og fikk av den grunn vaere med paa denne festen.

Det var masse showgreier paa flere scener og vi saa bl.a. en tidligere
eurovisionfyr og circus de soleil.

Her er jeg og mine nye venner.


Her er Torkil med en GAVE paa hodet, som han fikk av en hviterusser vi traff.

Men det aller beste var avslutningen, et kjempemessig fyrverkerishow,
med musikk til, som varte i en halv time eller noe.


Her er et filmklipp fra finalen av fyrverkeriet:

Det er det sykeste fyrverkeriet jeg har sett i mitt liv.

Vi la oss klokken tre og sto opp klokken fem dagen etter og gikk hele
veien til togstasjonen (metroen var stengt av en uviss grunn). Der tok
ekspresstoget mot Moskva. Toget var veldig fly-aktig og det var
vanskelig aa sove i de harde setene. Den vaerste togturen til naa,
syns jeg.

I Moskva ble ikke sjokket saa stort, og vi fant saagar frem uten kart
hele tiden vi var der. Vi brukte kun metrokartene og andre offentlige
kart. Vi kom oss til Hostellet og jeg sovnet med en gang.


Senere paa dagen dro vi ut og hang paa den Roede plass og tok det med
ro resten av dagen, spiste noe god mat og greier.
Her er et bilde jeg ikke klarer aa snu i picasaalbumet:


Dagen etter kom vi oss inn i Kremlin og saa paa mye av det som var
der. Et museum om historien til Moskva, hvor andre verdenskrig og
sovjet/kommunisme var utelatt (vi ble skuffet). Samme kveld gikk vi om
bord paa toget til Almaty, den lengste togreisen vaar begynte naa. Mer
om den utrolige ferden kommer snart.

Sjokket St.Petersburg

http://picasaweb.google.com/torkilv/DenLengsteTogreisen?feat=directlink"The first 24 hours in Saint Petersburg may be a shock to the system. The
welcome from immigration officials seems like a hang-over from Communist times-
don't expect to be spoken to or even looked at by officials. Flying into Saint
Petersburg may seem unusual, with the sight of old concrete tower blocks and
factory chimneys. The suburbs of the city are a contrast to those with which you
may be familiar. Nevsky Prospekt is the most 'Westernized' street in the city
and would be more familiar to Westerners traveling to Saint Petersburg. If you
are from a Western country, you will find this either shocking or amusing. "
http://wikitravel.org/en/St_Petersburg

Da toget fra Helsinki stoppet i St. Petersburg trodde vi begge det fortsatt var en time igjen til vi var fremme. Dvs. en time ekstra soevn. Den timen fikk vi ikke. St. Petersburg ligger en time foran Helsinki. I hui og hast pakket vi sammen nakkepute, oereplugger og sovebriller og satte vaare foetter paa russisk jord. Litt oere i hodet slet vi med aa finne veien ut av stasjonen, den var nemlig gjennom en bakgate og ikke gjennom sentralhallen. Da vi endelig kom oss ut slet vi med aa finne veien inn igjen, for aa faa tak i et kart. Den kampen ga vi opp, istedet noeyde vi oss med et metrokart. Etter aa ha tatt ut penger to ganger, vi fant ut at minibanker har en tendens til aa spy ut litt vel store sedler, fikk vi da ogsaa kjoept to metrotokens. Med dem kom vi oss inn paa metrostasjonen. Stasjonene viste seg aa vaere severdigheter i seg selv. Digre haller med soeyler , ornamenter og marmorbelagte vegger. Vi leste et par metrokart til og jobbet hardt med aa huske hva stasjonen vi skulle ble kalt med kyrilliske tegn.


Ute i St. Petersburgs gater saa vi stasjonen vi skulle ta tog til Moskva fra. Foer det skulle vi bo tre netter paa "Location Hostel". Hostellet skulle ligge i andre enden av Nevskij Prospekt. Siden vi er frisk norsk ungdom tok vi beina fatt med sekkene paa ryggen. Da vi hadde kommet oss til neste metrostasjon, for det fantes selvfoelgelig en metrostasjon som var naermere, var vi baade slitne og sultne. Da var det greit at Subway(som uttalles likt som "take-away" paa russisk) ogsaa har kommet til gamle Leningrad, akkurat som til Turku. I 45 minutter satt vi der og noet Maradona trikse med baller som kom hans vei paa sidelinjen, mens vi spiste hver vaar footlong BLT-sandwhich.

Da dommeren hadde blaast i floeyta trasket vi videre oppover St. Petersburgs travle handlegate. I enden av gata saa vi Hermitagen, som hostellet skuller rett ved siden av, og Admiralitejski, som ga navn til gata hostellet skulle ligge i. Byggene var majestetiske i seg selv, og ga Helsinki en hard kamp om arkitektur-prisen. Byggene er saapass kjente at russerne hadde plassert et av faa turistinfosenter der, saa endelig ble det kart. Turistinfosenteret var forresten gjemt bak en rekke busser med politi og militaere, som viste seg aa vaere utplassert som sikkerhet til Faithless-konserten som skulle samme kveld. Paa kartet fant vi en gate som het Admiralitejski, saa vi proevde oss paa nr. 8 i den. Det var feil, portvakten jagde oss ut raskere enn vi fikk sagt "Location Hostel", saa vi antok at det var feil gate. Etter aa haa gaatt rundt kvartalet fant vi ut at det neppe var i den gaten at hostellet laa.


Tilbake paa turistinfosenteret spurte vi etter "Location Hostel", men det var nok ikke for aa gjoere hostellet lett aa finne at hostelleierne valgte det navnet. Adressen hjalp mer, det viste seg at de russiske byplanleggerne hadde funnet det for godt aa gi to gater rett ved siden av Admiraliteten navn etter Admiralitetetn. 100 meter unna fant vi hostellingangen, og fem etasjer senere var vi fremme. Toget stoppet 13.45 paa Finlandskij stasjon i St. Petersburg og klokken var rundt halv syv naar vi var fremme.

Resten av kvelden slappet vi av paa hostellet, vi hadde faatt nok av St. Petersburg for en liten stund. Vi fikk riktignok med oss den veldig hippe aapningen av fotoutstillingen i trappeoppgangen til hostellet. Trendy russere minglet til musikk fra artister som hovedsaklig brukte iPad, iPhone og kamskjell som instrument. Det tok oss nok 24 timer aa bli vant til St. Petersburg.

Flere bilder fra turen frem til naa finner du her:

http://picasaweb.google.com/torkilv/DenLengsteTogreisen?authkey=Gv1sRgCOO3vK2sr9fGYw&feat=directlink