Sider

lørdag 4. september 2010

Best of Togreisen

Hei hei hei!


Vi er hjemme altså! Vi har vært hjemme lenge nå. I over en måned. Turen begynner å synke inn. Hverdagen har meldt seg for Torkil og snart melder den seg for meg også. Togreisen var en opplevelse jeg bare får en gang i mitt liv. Det var utrulig kjekt og spennende å leve en dag om gangen på reisefot i over seks uker. Det var selvsagt noen stunder med kjedsomhet, men de er glemt for lengst. Her kommer litt tanker rundt tre kule hendelser på den lengste togreisen som ikke er omtalt ennå (tror jeg). Ville egentlig lage en topp ti beste togreisen-øyeblikk, men det ble for vanskelig å rangere. Dessuten bør nye lesere sjekke ut oppsummeringen av togreisen, med lenker til de beste bloggpostene fra turen: Om togreisen.

Tre kule hendelser

1. Barbere seg hos barberer i Hoi An

Da vi ankom Hoi An hadde Torkil fått nok av mitt skjeggete fjes. Du ser ikke ut, sa han. Jeg sa greit, neste gang vi ser en barberer tar jeg skjegget. Og det gjorde jeg. Glattere barbering har jeg aldri fått. Den gamle barbereren var nøye og stø på hånden. Anbefales A+++ koster ca. 0kr.

Jeg gikk fra å være på mitt mest skjeggeste noen sinne til å bli helt smooth på haka. Det var ein helt spesiell oppleving. Vil du se mitt ansiktsuttrykk rett etter barberingen? Vent på filmen. Mer om den nederst.


2. Få hånden sin trykket av ukjent konduktør etter fem netter på tog

Vi ankom Almaty i Kazakhstan tidlig om morgenen(hvis jeg husker riktig) og sjanglet ut av toget som hadde vært hjemmet vårt de siste dagene. Vi måtte gå et stykke bortover mellom togskinnene for å komme oss til selve stasjonsbygget. Vi ruslet langs alle vognene fremover i toget. Jeg hadde blandede følelser: vi var fri, men samtidig skulle vi forlate toget vi var blitt så glade i (på en rar måte). Våre konduktører vinket oss farvel og sa noe vi tror er «Kina neste!». Men så skjer det plutselig, en annen konduktør som jeg aldri har sett før, gulltann på bildet her, tar tak i skulderen min og deretter hånden min når jeg snur meg. Han mumler noe på kazakh eller russisk. Jeg smiler og mumler noe tilbake. Selvfølgelig måtte han hilse på de galne turistene som tok toget hele veien fra Moskva til Almaty.

3. «Beine» opp bratt parti av den kinesiske mur

Taxien venter på oss ved foten av muren. Vi går forbi noen tenåringsjenter som somler seg bortover muren. Foran oss er et bratt parti. Skal jeg beine? spør Torkil. Resten er historie. PS: jeg beinet også selv om det ikke ble dokumentert.

Andre kandidater:
  • Sykle rundt Xi'ans murer.
  • Sykle til Ankor Wat før soloppgang.
  • Få en tourguide til å kalle de andre reisende for assholes.
  • Plutselig være på white nights i St. Petersburg.
  • Se på monkeyer sammen med en skoleklasse fra Bejing.
  • Selger som solgte Shamwow-kopi på toget.
  • Innse at det er mange mennesker i verden (da vi gikk av toget i Xi'an).

Takk for meg og takk for alle som leste bloggen om den lengste togreisen. Alle bildene i denne bloggposten er forresten skjermskudd fra dokumentarfilmen om den lengste togreisen. Denne filmen kommer en eller annen gang. Se frem til den!

Mvh Andreas

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar