På vei hjem

I overimorgen skal vi ta flyet hjem til Oslo, via Berlin. De siste to dagene er vi i Bangkok, men det føles veldig som om hjemreisen allerede har begynt. Selv om vi i dag har sett noen fantastiske palasser og templer, og turens nest største Buddha(bildet), merker vi at vi ikke lar oss imponere så lett lenger.


Bangkok er en veldig moderne by i forhold til det vi så i Kambodsja. Det er også veldig mange turister her, noe som fører til at det er langt flere kyniske forsøk på å lure deg her. Det var i Kambodsja at flest mulig ville at vi skulle kjøre tuk-tuk-en deres, men aldri har jeg blitt forsøkt lurt så mange ganger som da vi i dag gikk til det kongelige palasset fra hotellet. Palasset var både stengt og i en helt annen retning enn det vi gikk i følge folk vi gikk forbi, men vi kom likevel frem og inn.

Det er kanskje ikke så rart at vi er mettet, Kambodsja klarte nemlig å imponere oss på veldig mange måter. Først var det alle smilene(de smiler når de er sinte og), så var det den grusomme forhistorien. Vi besøkte både den mest brukt massehenrettelsesplassen og torturfengselet Tuol Sleng. Sjefen for fengselet, kalt Duch, ble på mandag dømt i en kambodsjisk-internasjonal domstol(som vi såvidt fikk sett inngangen til) til 35 års fengsel for grusomhetene som skjedde for litt over 30 år siden.

Så lot vi oss imponere over Angkor-templene. Vi sto opp 4 om morgenen for å se soloppgangen over det som hevdes å være verdens største religiøse bygning, Angkor Wat. Vi fikk utforsket tempelet i fred mens de fleste andre ventet på at solen skulle komme seg enda høyere opp på himmelen, en utrolig opplevelse. De digre templene og bymurene rundt Angkor Thom, en by som hadde en million innbyggere for 800 år siden, er midt ute i jungelen. Det er nok ikke rart det er vanskelig å bli imponert her i Bangkok etter det.


Vi tok elvebåt fra Siem Reap(byen nærmest Angkor) til Battambang, og fikk sett en god del av Kambodsjisk natur og elveliv på veien. Battambang ga meg den gode følelsen av å være der vanlige kambodsjiere er, jeg drar gjerne tilbake dit. Vi måtte uansett videre. Etter en dag med buss og grenseovergang kom vi hit til Bangkok. Det tok oss 42 dager å komme oss til Bangkok landveien, det blir rart å bare bruke 18 timer hjem igjen.